På ruseltur utover Løvøya fant vi de første hvitveisene og disse to kjæresteblåveisene. Tjelden med sine elegante røde ben var på plass. Og den muntreste av dem alle, linerla. Strendene var stille og mennesketomme og bryggene ventet tålmodig på glade og nakne føtter. Utenfor løvøya kapell kastet jeg en mynt i hellige olavs kilde og ønsket at gode ting skal skje.
Så nydelige bilder, Britt! Er det ikke fint på Løvøya? Da er du jo nesten hos meg, vet du!
SvarSlett